Lønnsforhandlinger og pengeillusjon
Monetær illusjon er et velkjent fenomen i økonomi og atferdsøkonomi, og kan påvirke økonomiske beslutninger både på individ- og samfunnsnivå. Monetær illusjon, eller såkalt pengeillusjon, betyr at folk ofte fokuserer på tallverdien av penger (beløpet) uten å ta hensyn til inflasjon eller endringer i kjøpekraft. Dette er spesielt viktig å være klar over i disse tider, når stigningen i våre inntekter ikke tilsvarer stigningen i priser på markedet.
For eksempel, vis lønnen din øker fra 500 000 kroner til 510 000 kroner, kan det se ut som en økning og få deg til å føle deg rikere. Men hvis inflasjonen i samme periode var på 3%, vil denne reelle verdien av økningen være mindre, eller kanskje til og med negativ kjøpekraft. Her kan monetær illusjon føre til at man oppfatter sin økonomiske situasjon som bedre enn den faktisk er.
Konsekvenser av monetær illusjon
Lønnsforhandlinger: Arbeidstakere kan akseptere lønnsøkninger som er nominelle, men som i realiteten ikke gir mer kjøpekraft.
Sparing og investering: Folk kan oppleve sin formue som større enn den er, og kanskje spare eller investere mindre enn nødvendig for å opprettholde kjøpekraften over tid.
Forbruksmønstre: Ved å undervurdere inflasjonens effekt på penger, kan folk oppleve en "falsk trygghet" i sin økonomiske situasjon.
Monetær illusjon kan knyttes til konsumprisindeksen (KPI) ved at KPI er et mål på prisendringer over tid og dermed et viktig verktøy for å forstå inflasjon. La oss se på hvordan disse to konseptene henger sammen:
Hva er Konsumprisindeks (KPI)?
Konsumprisindeksen måler gjennomsnittlig prisendring over tid for et utvalg av varer og tjenester som folk vanligvis kjøper, som mat, klær, transport, og bolig. Når KPI stiger, betyr det at prisnivået øker (inflasjon), og dermed reduseres kjøpekraften til hver krone – du får mindre for pengene dine.
Monetær Illusjon i forhold til KPI
Monetær illusjon oppstår når folk ignorerer eller undervurderer effekten av inflasjon (slik den vises i KPI) og i stedet ser på sine inntekter eller verdier i nominelle termer, uten å justere for inflasjonen som KPI måler.
Eksempel på Monetær Illusjon og KPI
La oss si at en person har en lønnsøkning på 5% i et år hvor KPI viser en inflasjon på 4%. Nominelt sett, ser det ut som en lønnsøkning, og personen kan føle seg "rikere". Men fordi prisene i samfunnet har økt med 4%, har den reelle økningen i kjøpekraften kun vært på 1% (5% - 4%).
Et annet eksempel er det som skjer den siste tiden, når inntekten stiger mindre enn økning i pisene på matvarer, boligutgifter, strøm og andre utgifter. La oss si at du har en inntekt på 650000 kr og en lønnsøkning på 4%. Dette tilsvarer en månedligøkning i 2166 kr brutto. Av den økningen skal du påregne skattetrekk på ca 30%. Du får da netto utbetalt ca 1500 kr mer i lønn månedlig. Men hvis du har et boliglån på 2,5 mill, og en økning i renter på boliglånet på 2,5%, vil dette tilsvare ca 7300 kr mer å betale på boligrenter månedlig.
Det er dessverre slik at inflasjon betyr ikke kun økning i renter på boliglånet, men også de aller fleste andre varer og tjenester. Med din inntektsøkning på 1500 kr netto månedlig, vil du ikke klare å dekke halvparten av økte renter på boligen. I tillegg kommer andre økte utgifter.
Dersom personen ikke tar hensyn til KPI, vil vedkommende være offer for monetær illusjon og kan overvurdere forbedringen i sin økonomiske situasjon. De føler seg økonomisk bedre stilt basert på den nominelle lønnsøkningen, selv om den reelle verdien av pengene deres synker.
Hvorfor er dette problematisk?
Folk kan øke forbruket sitt fordi de tror de har høyere inntekt, men realiteten er at prisene også har steget. Dermed kan de risikere å bruke opp sparepengene eller akkumulere gjeld.
Ved å ta hensyn til KPI, får man en bedre forståelse av hvordan inntekter og formue utvikler seg i realverdi – altså hvor mye man faktisk kan kjøpe for pengene, noe som hjelper til å ta bedre økonomiske beslutninger. Et budsjett og en god økonomisk planlegging er nødvendig for at man kommer i økonomisk balanse. Vi er ofte nødt til å redusere eller kutte på utgiftene for å klare oss gjennom vanskelige tider.