Bør partnere holde økonomien sin separat?
Har du noen gang hørt om et par som har kranglet om økonomi? Eller kanskje du selv har opplevd uenigheter med din ektefelle eller samboer på grunn av forskjeller i økonomiske holdninger og pengebruk? Da kan det være på tide å ta tak i gamle, uoppgjorte økonomiske spørsmål og ha en seriøs samtale med din partner.
Vi har alle ulike økonomiske bakgrunner, med forskjellige holdninger og vaner knyttet til penger og ulik nivå av økonomisk kompetanse. Noen har aldri snakket med sine foreldre om økonomi og har ingen forståelse for daglig pengemestring og planlegging, mens andre er svært oppegående og flinke til budsjettering og regnskap, og har åpen dialog om penger i hjemmet. Når kjærester bestemmer å flytte sammen, er det ofte følelsene som står i sentrum, og økonomi blir lett oversett og ikke et relevant tema . Men før eller senere dukker det opp spørsmål om økonomiske holdninger og forbruk, som kan skape irritasjon og konflikt, og kjærligheten blir satt på prøve.
Ulike prioriteringer i et felles økonomi
Uenigheter kan oppstå uavhengig om du eller din parner har mye eller lite penger å rotte med. Hvis du tjener mye mer enn din parner, vil din parner naturligvis forvente av deg større bidrag i hustanden. Har dere ikke en avtale om fordelig av økonomisk ansvar i bunn, kan dette skape utfordringer i forbindelse med hvem av dere som betaler ulike regninger.
Det som er viktig for deg er ikke nødvendigvis viktig for din partner. Det er ofte slik at menn og damer har ulike prioriteringer og dermed bruker penger på det som er viktigst for dem. Men, hver prioritering innebarer nedprioritering av noe annet. Partnere ofte velger å nedprioritere hverandre sine ønsker på grunn av sine egne behov og prioriteringer. Om krangling gjentar seg, er det stor sannsynlighet for at en av partene, eller begge, vil være uærlige om hva de bruker penger på. Selv om de lyver hvor de har brukt penger, eller ikke opplyser sin partner om det for å unngå krangel, vil det bety økonomisk utroskap.
Forskning viser at i første forhold pleier økonomien å være felles, mens i andre eller tredje vil økonomien ofte bli adskilt. Det gjelder spesielt når to partnere har barn fra tidligere forhold. Ut fra det kan vi forstå at de aller fleste har lært om at deres forhold kan kompliseres når økonomien er felles.
Når folk dater hverandre i voksen alder, er de ofte mer bevisste på økonomisk situasjon til den de dater. Stabil økonomisk situasjon betyr trygghet for mange. Dette er særlig viktig for dem som har hatt økonomiske utfordringer i tidligere forhold. Ved valg av ny partner, vil man ofte fokusere på det de ikke ønsker å ha, basert på tidligere erfaringer.
Spesiet sårbar periode er etter skilsmisse, når en av partene mister en god del av sine investerte penger og sitter med følelse av urettferdighet og bitterhet. Det er nettopp det som lærer dem å bli mer forsiktige når det kommer til penger og økonomi, og velger å holde sin økonomi adskilt.
Det du har rett på er ikke alltid det rette å gjøre!
Jeg har sett situasjoner hvor kvinner ikke jobber fult og tjener lite, og dermed kvalifiserer til mer bidrag fra sin eks. Eller at kvinner får seg en ny partner, men får likevel like mye i bidrag fra sin eks som ikke har forbedret sin økonomiske situasjon. I slike situasjoner burde den økonomiske situasjonen til begge parter undersøkes bedre, samt å avklares hva som er grunn til at kvinnen ikke jobber mer. Dersom det er helsemessige forhold som står i veien, vil det naturligvis være akseptabelt å jobbe mindre. Selv om en har rett på så mye penger i barnebidrag, er det også viktig å spille etisk og samvittighetsfult.
Etter flere års erfaring med klienter som har uoppgjorte økonomiske forhold med sin tidligere partner, kan jeg anbefale å holde økonomi delvis separat.
Selv om alt ser ut til å gå bra og at du elsker din partner og stoler uendelig på han, er det likevel lurt å ta opp økonomiske spørsmå før de dukker opp for sent.
Alt starter med et felles budsjett og partnere bør bruke god tid til å lage så detaljert felles økonomisk plan som mulig. Kartlegg alle inntekter, utgifter, formue og gjeld. Snakk om hvem som burde betale hva og hvor mye. Alle tallene burde føres inn i en budsjettmal i excel. Det finnes mange gode eksempler på ferdige budsjettmaler på nettet.
Det hadde vært rettferdig at den som tjener mest, også bidrar mer. Selv om begge parter jobber 100%, kan en av dem tjene vesentlig mer enn sin partner. Det skjer også at en av partene, oftest kvinner, jobber mindre. Årsaker kan være forskjellige, og det er spørsmå om prioriteeringer. Det er ofte slik at partnere anser det som hensiktsmessig at kvinner blir mer hjemme, tilgjengelig for barna. Når det er inntektsforskjell, bør partner som tjener mer bidra like mye mer som de tjener. For eksempel, hvis mannen tjener 30% mer enn hans ektefelle, bør han betale for 30% mer til felles utgifter, som boutgifter, strøm, mat og andre nødvendige felles utgifter.
Men, om det ikke foreligger en rimelig grunn for hvorfor en av partene jobber mindre, bør utgiftene fordeles likt, selv om en av partene tjener mindre. Det vil da være opp til personen som tjener mindre sørge for at hans/hennes økonomi forbedres.
Når alle felles utfigter er kartlagt og det foreligger en avtale om hvem som betaler hva og hvor mye, er deres felles ansvar oppfylt. Hvis begge parter har et overskudd etter betalte nødvendige felles utgifter, bør overskuddet brukes slik partene ønsker det selv. Hvis annet ikke er avtalt, bør partene ha rett til å bruke sitt overskudd til det de vil og ønsker å prioritere selv, uten å ha dårlig samvittighet for det.
Partene kan, for eksempel avtale å spare sitt overskudd eller deler av overskuddet til et felles formål. Men, dersom en av partene ikke er interessert til å dele sitt overskudd med sin partner, bør den beslutningen respekteres. Det handler om frivilje som er utenfor et felles ansvar, hvor begge partene bør ha rett til å beholde sitt oversskudd til seg selv.
Flere fordeler ved delvis felles økonomi!
Mange par velger en hybridmodell, der de har både en felles konto for fellesutgifter som boliglån, mat og strøm, samtidig som de har egne kontoer for personlig forbruk. Dette kan gi en balanse mellom fellesskap og individuell frihet.
- I en delvis felles økonomi har hver person full kontroll over sine egne penger og kan bruke dem slik de vil uten å måtte rådføre seg med partneren. Dette kan være spesielt viktig hvis partnere har ulike syn på forbruk og sparing.
- Ved å holde økonomien separat, kan man unngå konflikter knyttet til pengebruk. Det kan redusere stress knyttet til å måtte forhandle om hvordan penger skal brukes eller spares.
- Hver partner er ansvarlig for sine egne økonomiske valg, noe som kan fremme økonomisk ansvar og selvstendighet.
- Hvis det oppstår økonomiske problemer, for eksempel en partners personlige gjeld eller dårlig økonomisk styring, kan den andre partneren være beskyttet ved å holde økonomien separat.
- Det er også redusert sannsynlighet for økonomisk utroskap når partene har forstått sine roller i hverandres sin økonomi, og respekterer valgene til hverandre, til tross for ulike synn på hva fornuftig pengeforbruk er.
Det finnes ikke en universell løsning som passer for alle par. Det viktigste er å ha en åpen og ærlig samtale om økonomi og finne en løsning som begge parter føler seg komfortable med. Dette kan også endres over tid, avhengig av livssituasjon og felles mål.